mandag 5. april 2010

Arktis

Med lisens i kofferten til å ferdes helt ut i drivisen på østkysten
av Svalbard lå turen vår til disse arktiske områdene an til å bli
noe stort. Dessverre gjorde vanskelige isforhold det umulig å
ta seg ut til råka med drivis i Hinlopen. Til tross for det ble turen
en suksess.





















De første dagene av oppholdet i Longyearbyen var vi på
egen hånd. Svalbardrein, svalbardrype og fjellrev i vari-
erende værforhold gav oss mye allerede de første dagene
av oppholdet.



















Rype i vinterdrakt var selvfølgelig noe vi ønsket oss på turen.
Vi fikk til noe av det, selv om forholdene med mye is i
terrenget hadde gjort at rypene ikke var lette å finne.


















Fjellrev var en annen art vi fikk bra av. Fjellrev i snøstorm
ble de beste. Her er et individ fotografert under finvær der
en rev passerer forbi oss på nært hold. Nå har jeg vært på
Svalbard så mange ganger og kjenner så mange folk der som
vet litt om hvor man kan finne dyreliv, at ting begynner å
bli enklere.


















Så var det Svalbard rein. Man kan ikke unngå å ta noen
bilder av de når man ferdes på Svalbard. Lette å finne og
lette å ta bilder av. Det meste blir ordinære bilder, kanskje
ble dette bildet utenom det ordinære?

















Ellers var det landskapet. Jeg fikk masse bilder av det.
Blålyset, rødlyset når sola kommer over horisonten om
morgenen. Det berømte lyset på Svalbard på denne tiden
av året er fantastisk. Vi kunne egentlig ha jobbet bare med
landskapet og lyset der.


















Vi måtte videre på turen. Nye landskap og nye situasjoner
ventet.



















Vi skulle ut i drivisen i Hinlopen. Det hadde vi tillatelse til
fra Sysselmannen. Ryktene om vanskelig is der brydde vi
oss ikke om. Vi måtte ved selvsyn konstatere at ryktene
var sanne. Det nyttet rett og slett ikke å komme seg utover
isen der isblokker var presset sammen til en ujevn og
farlig overflate for en snøscooter. Vi overnattet ei natt der
på østkysten og fikk litt føling med isødet så langt unna
Longyearbyen. Negribreen med sin 5 mil lange brefront lå
bare noen får kilometer nord for oss akkurat der. Planene
om å komme seg dit måtte skrinlegges.


















Isbjørn fant vi da også på turen. Oppe i blåisen i Norden-
skjøldbreen i Billefjorden gikk det en bamse. Vi fikk den
også mens den jaktet sel ute på isen der bamsen var oppe
på to bein for å slå seg gjennom snøen. Artig...
















Teltleir i isødet var en ny opplevelse. Herlig å overnatte på
denne måten. man kommer nærmere elementene og får
anledning til å føle arktis på kroppen, bokstavelig talt.

Drømmen om arktis slutter nok ikke her. I arkivet ligger
mange ubearbeidede bilder og nye turer planlegges allerede.
For hver tur vet man mer om forholdene der og føler seg
tryggere på hvordan man kan legge opp en tur. Masse
muligheter på Svalbard for en fotograf. Mye kan gjøres
på egen hånd uten guiding eller gjennom arrangerte turer.
Vi planla alt selv på denne turen.