Tett på ulven

Jeg besøkte forleden de sosialiserte ulvene i Polar Zoo i
Bardu kommune. Det var et behov jeg hadde, både personlig
og som en del av mitt rovdyrprosjekt, og som forventet gav
det nye inntrykk og ideer. Magdalena(dyrepasser) og
Stig(dyreansvarlig) i parken stilte velvillig opp.



Jeg er så heldig at parken sponser meg med sin bistand i
prosjektet. Samme bistand får jeg fra Namsskogan
Familiepark i Trøndelag. Det er jeg veldig takknemlig for
og håper jeg på en måte gjennom prosjektet får gitt noe
tilbake for det.

Hva finner man så ut inne i ulvehegnet sammen med
”sosialiserte” ulver? Jo, man får kanskje en føling med dyret.
Først dyrets fysiske kapasitet… Tenner som kan skremme
de fleste bare ved synet. Men også et gemytt som virker
stabilt og tillitvekkende! Hvem skulle tro det på forhånd?

Jeg møter flokken på ulvenes premisser. Gi seg hen til deres
adferd og la de gjøre seg kjent med deg når du trer inn i
flokken. Det er i praksis det man gjør ved å besøke ulveflokken
innenfor deres revir. Slikking(over det meste av fjeset),
snusing og klapping hører da med.



Følg med, flere rovdyrhistorier vil komme! Se også på
sveinwik.com

Erstatt politikere med filosofer

Hvordan skal man illustrere hvor viktig denne naturen er for
oss mennesker? Plantenes verden er trolig den minst kontroversiell
innfallsvinkel på dette temaet. Planter gjør jo liten skade! Bortsett
fra ugras, som vi nisprøyter i det moderne landbruk. Eller løvetann,
som omtrent enhver hageeier fortviler over. Likevel blir ikke disse
plantene i samme dimensjon som ulv, hoggorm, eller gjess på trekk
som eter seg feite på åkeren. Slike arter liker samfunnet slettes ikke.
De passer liksom ikke inn i vårt høyeffektive levesett.
Utganspunktet for oversikriften at flere av fortidens filosofer hadde
teorier om plantenes liv som slettes ikke harmonerer med dagens
vitenskap, en vitenskap som vi alle forholder oss til og bygger vårt
samfunn omkring.
Aristoteles mente faktisk at en plante har sanser og følelser. Darwin
sa det samme i forrige århundre og flere autoriteter på jordens
planteliv har fulgt opp med samme mening. Hva om dette stemmer?
Hvordan er det hos dyrene og fuglene da? Har de følelser? Eller
soppene i nature, fiskene eller insektene? Hva vet vi? Vår moderne
vitenskap er fortsatt så primitiv at vi har kanskje ikke målemetoder
som kan avsløre slike sensasjoner.



Det er nettopp derfor vi trenger filosofer til å styre denne verdenen.
De vil stille et spørsmål eller flere for hver løsning på et tilsynelatende
problem som må løses. De ville hatt teknikkene for å kunne ha håp
om å ane konsekvensene av enhver avgjørelse som settes ut i livet.
Vi har bygd atomkraft. Det så ut til å være løsningen på flere
problemer knyttet til menneskets levestandard og velferd. Atomvåpnene
er bygd over samme lest - de løser også noen tilsynelatende problemer.
Vi har utviklet medisiner som redder liv. Holder livsfarlige sykdommer
i sjakk. Alt dette virker svært gunstig for mennesker og samfunn, i alle
fall på kort sikt. På en politikers sikt!
Hvilke problemer kan slike beslutninger og løsninger så skape? Det vet
vi egentlig alle. Speredning av giftig radioaktivt avfall over enorme
områder i verste fall. Voldsomme ødeleggelser og forgiftning av
leveområder under en krig. En overbefolkning der hele systemet
som gjør det levelig på denne planeten settes på prøve. Alt vi
mennesker foretar oss påvirker planeten i form av et avtrykk vi setter
etter oss. Human impact som det heter. Dette avtrykket regnes ut fra
følgende formel: Impact = Populasjon X Velstand X Teknologi
Så tro bare ikke at teknologien skal redde oss, slik enhver politiker
tror...



Det er ikke lenge til blåveisa kryper opp av svart jord igjen. Vi gleder
oss samtlige over det. Livet vender liksom tilbake når dette skjer
hver vår. Hvor mye vi kommer til å tenke på hvor fantastisk våren
og plantelivet egentlig er vil vel variere for hver enkelt. Samfunnet er
heller ikke laget slik lenger at vi skal ha så mye tid til overs for å
tenke over slike "store" ting. Nei, politikerne(og kapitalen bak) ønsker
selvsagt at vi skal arbeide som f... for å produsere mest mulig. For å
holde hjulene i gang liksom!



Vi skulle hatt en ny slags politikk! En politikk der bærebjelken i
samfunnet var definert som våre naturverdier, og ikke økonomien.
Det ville ha gitt litt mening. Men du verden, det vil være en aldri
så liten megautfordring!



Nå er det siste jeg hørte fra politisk hold at den fremadstormende
Ola Borten Moe satser mye på å åpne for oljeleting utenfor
Lofoten og Vesterålen. Fra før av er denne mannen veldig mot
dagens rovdyrforvaltning. I det hele tatt er Moe og hans parti
SP for matproduksjon for enhver pris og naturutnyttelse for
enhver pris. Gudene må vite hvor det fører til slutt! Vi har holdt
på under 100 år bare med å komme langt i jordens sjette store
masseytryddelse av artsmangfold.
Når skal dagens politikere våkne opp, og erstatte seg selv med
filosofer?

Aktivt ved kongeørnskjulet

Vi har i det siste hatt en del folk hos oss i ørneskjulene. Flere nordmenn,
to engelskmenn og to nederlendere. Produktet ser ut til å fungere. Vi er
så langt mer fornøyde enn vi turte å håpe på før vi begynte. I det siste har
vi hatt ørn der både formiddag og ettermiddag. Noe dårligere aktivitet midt
på dagen.


Foto: Svein Wik

Vi har et territorielt kongeørnpar der, samt ei ungørn som trolig er
fjorårsunge av paret. Andre ørner har vi enda ikke sett. De jages trolig
unna av paret. Dette er altså to voksne kongeørner. Utrolig vakre i
en ferdig farget fjærdrakt. Den unge ørna er mer forsiktig med å komme
ned på åtet foreløpig og holder seg ofte i trærne omkring.


Foto: Edvard Bergene

Ørnene kommer inn og setter seg i trær omkring før de kommer ned på
åtet. Det er muligheter til fluktbilder og masse adferd etter som dette
paret kurtiserer hverandre allerede.


Foto: David Chapman

Diverse værtyper har slått til i Meråker-fjellene. Fra høljregn til snøføyke.


Foto: Svein Wik

Foringsplassen er ny enda. Potensialet er fortsatt stort for å forbedre
fotomulighetene. Vi skal jobbe med det etter denne sesongen. Rydde
unna noen trær som blir i veien og rigge opp noen nye, bedre plasserte
sitteplasser for ørnene.


Foto: Edvard Bergene

Det går mot ny hekkesesong for dette ørneparet. Vi tror vi allerede har
sett parring i området. Det kan som sagt tidligere skje her. Spørsmålet
er bare hvor de sitter akkurat da? Timene i skjulet vil etter hvert avsløre
det!

Nytt nettsted

Hva er det som driver oss til å stadig være på farten for å
formidle inntrykk fra natur? Selv har jeg spurt meg om det
mange ganger. Ikke minst har jeg spurt meg om jeg ikke
kunne bruke livet til noe annet. Se fotball, feste mer, ligge
på ei sydenstrand eller arbeide med noe som man virkelig
kan tjene penger på, er ting jeg kommer på som alternativer
i farten. Nei, i stedet farter man rundt på jakt etter nye
opplevelser fra naturens verden. Ok, forklaringen har jeg
ikke. Det er bare så hærlig og så enormt ekte alt som foregår
ute i naturlige omgivelser. Ekte er nok ordet - kanskje er det
drivkraften?



Derfor har jeg selvfølgelig også laget et nytt nettsted for å
kunne formidle enda bedre det jeg syns er bra i naturen.
Min måte å å kommunisere ut noe som er svært viktig i
mitt og andres liv. For det er vel lett å være enig om at
natur er viktig for de fleste? Det finnes også flere måter
å formidle informasjon fra naturen på.
Ta en tur innom nettstedet www.sveinwik.com og se om
det kan være interessant å følge framover!



De to bildene jeg plukket ut er et bilde jeg selv syns illustrerer
miljøet i Arktis godt. Hvalross i drivisen nord for Hinlopen,
Svalbard.
Det andre er fra en annen del av kloden. En vanlig salamander
tatt i et område med gedigne Redwoodtrær i California.

Kongeørn i aksjon

Ufattelig bra lys i dag ved kongeørnforinga vår! En kald vinter har sørget
for at vi enda ikke har vært der alt for mye for å ta bilder. Kun sjekking
av åte og spor har vært aktiviteten hittil. Vi har nok en gang registrert
spor etter jerv på åtet. For tidlig enda å love noe om jerv, men vi har
et bra håp om at en jerv plutselig kan dukke opp der utover vinteren, og
at noen får fotografert den! Vi får se.

Kongeørna var medgjørlig i dag. Et herlig lys, som varte bare kort
tid der sola så vidt viste seg over fjellmassivet i Skarvan/Roltdalen.
En grevling fikk gjennomgå der ørna prøvde å få den med seg et
par ganger. Utrolig bra seanse der ørna totalt besøkte oss i tre, jeg
gjentar tre lange timer. Vi er sikre på at denne foringa skal bli en
stabil plass å oppleve kongeørn på. Ta en sjekk på nettstedet mitt
og vurder om du vil leie skjulet et par døgn. En flott ferie i ei
trivelig hytte med mulighet for topp opplevelser av kongeørn - og
jerv...

Golden Eagle and Wolverine

Golden Eagles have visited our feeding place regularly lately. In November
we had a wolverine on the feeding place two times. We also have Siberian
Jay's there almost all the time. We have about half a meter of snow at the
time when I write this.

Last evening I was there checking the feeding place - Golden Eagle foot
prints in the snow could not be mistaken!

Wolverine visits are now possible at our feeding place. I cannot give guaranties,
but it is a real possibility for experiencing a Wolverine visit when staying in
the hides. We have registered visits three times since April 2010. We know
this from spotting tracks in the snow. Once, in April, the Wolverine climbed a
three nearby where it left a part of the carcass. Maybe a way of storing food
for later.

The hide and the red cabin are completely finished this autumn. A very
comfortable hide is ready for the customers. We look forward to bring
the first clients there in January 2011. Another and smaller hide is also
ready. Not as comfortable as the big hide and without heating, but it's
a very good place to photograph the wildlife from. Pictures of it will soon

be published in this blog.

The mountainous landscapes around the hide are very beautiful. Some
weeks ago I photographed the hide in the landscape and the full moon
in the background.
Please contact us for more information about this photographic opportunity
in Norway.

Ikke bare store rovdyr - fjellrev er også bra

Du har bare pelsen. Den får du greie deg med. Født med
den er du. Ingen trengte å sy den av kunstige fibre. Nei,
naturtro er den.



















Med grimaser trosses kuling fra vest. Jakta pågår som
dager flest. Selv i motvind er det ingen sak. Arktiske kår
gir livet hårde krav. Kreftene der former en reveskrott.



















Av og til står rokket over tundraen så alt er kvitt. En kvit
rev må da ty til tross.

Ei breiside fra kong vinter drar til mot en reveskrott. Ute
av kurs et øyeblikk... Men det skal mer til for å knekke en
kvit rev!

Og nå gleder allerede undertegnede seg enormt til nye
turer til den arktiske øygruppen Svalbard. Reven skal
jeg nok finne igjen! Hvem vet hva man kan få til neste gang?

Vakkert dyr sa du? Noen ganger er det

herlig å være naturfotograf:)

Nå sover bjørnen

Store rovdyr er en opplevelse for noen og noe svært negativt
for andre. Store rovdyr passer ikke inn i et moderne samfunn
der mennesker stadig må gjøre større krav på det biologiske
samspill som utgjør jordens natur. Et samspill som også
rovdyr utgjør en viktig del av.
Sist uke besøkte vi Kari Kempainen i Boreal Wildlife Centre
i Finland og lånte fotoskjulene hans i ei lita uke. Vi fikk snø,
noe som var litt av planen, og vi hadde de siste bjørnene på
åte før de forsvant det siste døgnet. Den lange vintersøvnen
kunne ikke lenger utsettes.



















Mitt arbeide med store rovdyr har gitt meg nye opplevelser
og kunnskap på flere nivå. Nærheten til store rovdyr i
terrenget over lang tid har gitt et innblikk i adferden deres
som jeg tror er umulig å lese seg til. Siste tur gav ny kunnskap
når vi opplevde brunbjørn de siste dagene før vintersøvnen.
Nedsatt stoffskifte og forbrenning gjorde at maten nå ikke
var like viktig. Å grave ned kadaveret er normal adferd
hos brunbjørn og dette fikk vi oppleve flere ganger. Vi fikk
også se brunbjørn som var særdeles gretten og aggressiv,
noe som ravnene ved kadaveret fikk unngjelde for. Bjørnen
kastet seg etter de nærmeste ravnene flere ganger så jord-
spruten stod etter dyret. Brummende voktet den det
tildekte kadaveret ei hel natt før den forsvant og den kom
ikke tilbake.



















Store rovdyr gjelder i hovedsak de 4 store i Norden i mitt
prosjekt. Vi håpet på ulv under denne turen til Finland.
Det lyktes vi ikke med, derimot hadde vi jerv ganske jevnt
på plassen. Noen bilder ble det av jerv, men på litt stor
avstand etter som dette ikke er en plass tilrettelagt for
jerv. Men en jerv på vandring forbi ble da et ok bilde som
kan brukes i en helhet for å fortelle en historie om dyret.


















Min gode venn Tore Wuttudal var med på turen. Her i
godt lag med Kari Kempainen under et kort besøk ved
senteret. Vi fikk tid til en kjapp dusj og litt kaffe før vi på
ny ble etterlatt ute i Taigaens endeløse villmark.

Prosjekt store rovdyr

Når man leser historien om mennesket og store rovdyr
er det lett å bli noe depressiv om man er av den sensitive
typen. Som filosofen Kant sa en gang så skal man kunne
se hvordan mennesket er gjennom hvordan det behandler
dyrene. I så tilfelle ligger mennesket i et etisk og moralsk
perspektiv vedrørende spesielt store rovdyr tynt an...


Jeg har satt meg fore å lage et prosjekt på store rovdyr.
I den forbindelse var jeg i Finland igjen nylig. Det er jo dit
man må. Å gjøre en slik jobb her hjemme fortoner seg som
en helt uoverkommelig oppgave.

























Det er rart å oppleve steder i Norden der økosystemet
fortsatt ser ut til å fungere. Selv om det er i forholdsvis
begrensede områder. Bildet ovenfor har tittelen "Lavskrike
i skogslandskap". De hører jo til der, både bjørnen og
lavskrika. Nøtteskrika var der også. Svartspetten med flere
andre skogsarter. Herlig... Har aldri opplevd slikt før.
God følelse!


















Mulighetene til å ta bilder er jo mange. Jeg var ute etter både
bjørn og ulv. Selv om jeg har mye bjørnebilder kan man alltid
finne på noe nytt som kanskje kan brukes. Slik som bildet
ovenfor der en avslappet bamse har satt seg i posisjon bak
tyttebæra. Fjernstyrt kamera med en noe videre vinkel på
objektivet.


















Utdrag fra notatboka:
" Jeg våkner og det er faktisk noe ensomt der i tjukke skogen
dypt nede i en dal. Månen kaster ei stripe lys inn en glugge. Alt
er stille. Jeg ligger våken. Venter. Plutselig hører jeg en velkjent
tassing.
Etter hvert kraftige åndedrett. En bjønn kommer innom. Jeg
gliser. Det var trivelig med selskap nå.
Den lange natta blir kortere. Opplevelsen av den sterkere. Jeg
er takknemlig."


















Ideene er mange. Men selv på en plass der det brukes åte for
å lokke inn bjørn er det vanskelig. Dyrene kommer som regel
i skumringa, alltid hakket etter det mest fantastiske lyset er
over. Da gjelder seine lukkertider og høye isoverdier. Bildet
ovenfor er tatt med fjernstyrt kamera og vidvinkel. Man ligger
i fotoskjulet og trykker på bryteren og håper at lukkertida er
god nok og bjørnen på rett sted. Hvordan var det jeg stilte inn?
Er bjørnen i gyldne snitt osv... Det gjelder å trykke mest mulig
på knappen og håpe det beste. Noen ganger blir bildene ok!

Ute på myrene var det ulv jeg ønsket å fotografere, men det

var selvsagt bjørn innom. Med et par kvelder der jeg fikk et

artig motlys ble det noen bilder utenom de ordinære bjørne-

motivene. To bjørner som vandrer hver sin retning og den

ene av de slår lens samtidig. En fluesverm rundt i tillegg gav

da litt ekstra til motivet.

Avslutningsvis kan jeg vise dette bildet med 4 hanbjørner

samlet på. Jeg undres, men jeg tror bjørner er skapninger

som møtes ofte på sine vandringer. Noen er i slekt og viser

det også tydelig hver gang de møtes. Store hanbjørner er

stort sett rivaler, men de kan også ligge side om side.

Vel, prosjektet pågår videre. 2 turer i vinter og 2-3 turer til

Finland neste vår og sommer er planen. Midtsommers 2011 tar

jeg også med meg min første gruppe til Finland for å gi deltakerne

de beste opplevelser av bjørn og kanskje ulv gjennom en

foto workshop. Jeg kjenner området godt etter hvert og

tror de som deltar på workshopen vil få en kjempeopplevelse

med masse nye fotomuligheter.

Masse bilder og stoff omkring store rovdyr og menneskets
forhold til de på godt og vondt kommer etter hvert.

Arktis

Med lisens i kofferten til å ferdes helt ut i drivisen på østkysten
av Svalbard lå turen vår til disse arktiske områdene an til å bli
noe stort. Dessverre gjorde vanskelige isforhold det umulig å
ta seg ut til råka med drivis i Hinlopen. Til tross for det ble turen
en suksess.





















De første dagene av oppholdet i Longyearbyen var vi på
egen hånd. Svalbardrein, svalbardrype og fjellrev i vari-
erende værforhold gav oss mye allerede de første dagene
av oppholdet.



















Rype i vinterdrakt var selvfølgelig noe vi ønsket oss på turen.
Vi fikk til noe av det, selv om forholdene med mye is i
terrenget hadde gjort at rypene ikke var lette å finne.


















Fjellrev var en annen art vi fikk bra av. Fjellrev i snøstorm
ble de beste. Her er et individ fotografert under finvær der
en rev passerer forbi oss på nært hold. Nå har jeg vært på
Svalbard så mange ganger og kjenner så mange folk der som
vet litt om hvor man kan finne dyreliv, at ting begynner å
bli enklere.


















Så var det Svalbard rein. Man kan ikke unngå å ta noen
bilder av de når man ferdes på Svalbard. Lette å finne og
lette å ta bilder av. Det meste blir ordinære bilder, kanskje
ble dette bildet utenom det ordinære?

















Ellers var det landskapet. Jeg fikk masse bilder av det.
Blålyset, rødlyset når sola kommer over horisonten om
morgenen. Det berømte lyset på Svalbard på denne tiden
av året er fantastisk. Vi kunne egentlig ha jobbet bare med
landskapet og lyset der.


















Vi måtte videre på turen. Nye landskap og nye situasjoner
ventet.



















Vi skulle ut i drivisen i Hinlopen. Det hadde vi tillatelse til
fra Sysselmannen. Ryktene om vanskelig is der brydde vi
oss ikke om. Vi måtte ved selvsyn konstatere at ryktene
var sanne. Det nyttet rett og slett ikke å komme seg utover
isen der isblokker var presset sammen til en ujevn og
farlig overflate for en snøscooter. Vi overnattet ei natt der
på østkysten og fikk litt føling med isødet så langt unna
Longyearbyen. Negribreen med sin 5 mil lange brefront lå
bare noen får kilometer nord for oss akkurat der. Planene
om å komme seg dit måtte skrinlegges.


















Isbjørn fant vi da også på turen. Oppe i blåisen i Norden-
skjøldbreen i Billefjorden gikk det en bamse. Vi fikk den
også mens den jaktet sel ute på isen der bamsen var oppe
på to bein for å slå seg gjennom snøen. Artig...
















Teltleir i isødet var en ny opplevelse. Herlig å overnatte på
denne måten. man kommer nærmere elementene og får
anledning til å føle arktis på kroppen, bokstavelig talt.

Drømmen om arktis slutter nok ikke her. I arkivet ligger
mange ubearbeidede bilder og nye turer planlegges allerede.
For hver tur vet man mer om forholdene der og føler seg
tryggere på hvordan man kan legge opp en tur. Masse
muligheter på Svalbard for en fotograf. Mye kan gjøres
på egen hånd uten guiding eller gjennom arrangerte turer.
Vi planla alt selv på denne turen.

Kongeørn selges

I flere år har jeg arbeidet med en kongeørn foring på grensa
mellom kommunene Stjørdal og Meråker. I området har et
territorielt par holdt til og vært veldig stabil i området. Jeg
har sett paring flere ganger og kurtise adferd som jeg ikke
har sett andre steder.

Kulissene bak foringsplassen er selveste Skarvan og Roltdalen
nasjonalpark. Røsthaugen, Fonnfjellet, Finnkleppen og selveste
Skarvan er fjell som befinner seg i bakgrunnen. Spektakulært
lys oppstår av og til over fjellmassivet. I ovenstående bilde er
det stiv kuling i fjellet og snøfokk.


















Nå er foringa i gang på nytt etter en 2-3 år i brakk. I vinter
er det bygd opp et rekord komfortabelt skjul som er isolert.
Bilder av det blir lagt ut senere. Ørna lot ikke vente på seg.
Allerede nå har vi tatt de første bildene, til tross for et åte
som har bestått av en "dunderspekt" elg hittil.

Til høsten tilbyr vi fotografer å komme opp til denne unike
plassen og fotografere kongeørn, lavskrike og ravn i vakker
trøndersk høyfjellsnatur. Ei gammel jakthytte med sjel i
ligger bare 250 meter unna foringa. I denne tilbys overnatting.
Skutertransport opp dit er nødvendig. Avstanden er cirka
2,5 kilometer. 300 meter i en annen retning samt rett
utenfor hytta finnes foringer for lavskrike som har fast
tilhold i dette området med gammel fjellskog.

















Kongeørn er kommet ned i snødrevet på rødreven som ble
lagt ut til åte for to helger siden.


















Kongeørn i flukt på god avstand. Ei fjellside kledd med spredt
furu og furugadder er bakgrunn.


















Ørn kaster seg ut fra snøkledte furuer i området.


















Hare i kloa.

Og ravnene... De er herlige fugler som på sin sky måte av
og til besøker plassen. Som en slags flyktig materie dukker
de opp og lager litt liv før de på ny løftes av fjellvindene og
forsvinner inn i sin mystiske verden.



















Ta gjerne kontakt med meg om fotomulighetene ved denne
fantastiske plassen. Flere fotovinkler, flere arter, fantastiske
bakgrunner og ikke minst en opplevelse i et villmarkspreget
område. NB! To år har vi hatt jerv på åtet. Noe vi har håp om
å oppnå igjen. Mer info legges ut på http://www.norfoto.no/