Arktis

Med lisens i kofferten til å ferdes helt ut i drivisen på østkysten
av Svalbard lå turen vår til disse arktiske områdene an til å bli
noe stort. Dessverre gjorde vanskelige isforhold det umulig å
ta seg ut til råka med drivis i Hinlopen. Til tross for det ble turen
en suksess.





















De første dagene av oppholdet i Longyearbyen var vi på
egen hånd. Svalbardrein, svalbardrype og fjellrev i vari-
erende værforhold gav oss mye allerede de første dagene
av oppholdet.



















Rype i vinterdrakt var selvfølgelig noe vi ønsket oss på turen.
Vi fikk til noe av det, selv om forholdene med mye is i
terrenget hadde gjort at rypene ikke var lette å finne.


















Fjellrev var en annen art vi fikk bra av. Fjellrev i snøstorm
ble de beste. Her er et individ fotografert under finvær der
en rev passerer forbi oss på nært hold. Nå har jeg vært på
Svalbard så mange ganger og kjenner så mange folk der som
vet litt om hvor man kan finne dyreliv, at ting begynner å
bli enklere.


















Så var det Svalbard rein. Man kan ikke unngå å ta noen
bilder av de når man ferdes på Svalbard. Lette å finne og
lette å ta bilder av. Det meste blir ordinære bilder, kanskje
ble dette bildet utenom det ordinære?

















Ellers var det landskapet. Jeg fikk masse bilder av det.
Blålyset, rødlyset når sola kommer over horisonten om
morgenen. Det berømte lyset på Svalbard på denne tiden
av året er fantastisk. Vi kunne egentlig ha jobbet bare med
landskapet og lyset der.


















Vi måtte videre på turen. Nye landskap og nye situasjoner
ventet.



















Vi skulle ut i drivisen i Hinlopen. Det hadde vi tillatelse til
fra Sysselmannen. Ryktene om vanskelig is der brydde vi
oss ikke om. Vi måtte ved selvsyn konstatere at ryktene
var sanne. Det nyttet rett og slett ikke å komme seg utover
isen der isblokker var presset sammen til en ujevn og
farlig overflate for en snøscooter. Vi overnattet ei natt der
på østkysten og fikk litt føling med isødet så langt unna
Longyearbyen. Negribreen med sin 5 mil lange brefront lå
bare noen får kilometer nord for oss akkurat der. Planene
om å komme seg dit måtte skrinlegges.


















Isbjørn fant vi da også på turen. Oppe i blåisen i Norden-
skjøldbreen i Billefjorden gikk det en bamse. Vi fikk den
også mens den jaktet sel ute på isen der bamsen var oppe
på to bein for å slå seg gjennom snøen. Artig...
















Teltleir i isødet var en ny opplevelse. Herlig å overnatte på
denne måten. man kommer nærmere elementene og får
anledning til å føle arktis på kroppen, bokstavelig talt.

Drømmen om arktis slutter nok ikke her. I arkivet ligger
mange ubearbeidede bilder og nye turer planlegges allerede.
For hver tur vet man mer om forholdene der og føler seg
tryggere på hvordan man kan legge opp en tur. Masse
muligheter på Svalbard for en fotograf. Mye kan gjøres
på egen hånd uten guiding eller gjennom arrangerte turer.
Vi planla alt selv på denne turen.

Kongeørn selges

I flere år har jeg arbeidet med en kongeørn foring på grensa
mellom kommunene Stjørdal og Meråker. I området har et
territorielt par holdt til og vært veldig stabil i området. Jeg
har sett paring flere ganger og kurtise adferd som jeg ikke
har sett andre steder.

Kulissene bak foringsplassen er selveste Skarvan og Roltdalen
nasjonalpark. Røsthaugen, Fonnfjellet, Finnkleppen og selveste
Skarvan er fjell som befinner seg i bakgrunnen. Spektakulært
lys oppstår av og til over fjellmassivet. I ovenstående bilde er
det stiv kuling i fjellet og snøfokk.


















Nå er foringa i gang på nytt etter en 2-3 år i brakk. I vinter
er det bygd opp et rekord komfortabelt skjul som er isolert.
Bilder av det blir lagt ut senere. Ørna lot ikke vente på seg.
Allerede nå har vi tatt de første bildene, til tross for et åte
som har bestått av en "dunderspekt" elg hittil.

Til høsten tilbyr vi fotografer å komme opp til denne unike
plassen og fotografere kongeørn, lavskrike og ravn i vakker
trøndersk høyfjellsnatur. Ei gammel jakthytte med sjel i
ligger bare 250 meter unna foringa. I denne tilbys overnatting.
Skutertransport opp dit er nødvendig. Avstanden er cirka
2,5 kilometer. 300 meter i en annen retning samt rett
utenfor hytta finnes foringer for lavskrike som har fast
tilhold i dette området med gammel fjellskog.

















Kongeørn er kommet ned i snødrevet på rødreven som ble
lagt ut til åte for to helger siden.


















Kongeørn i flukt på god avstand. Ei fjellside kledd med spredt
furu og furugadder er bakgrunn.


















Ørn kaster seg ut fra snøkledte furuer i området.


















Hare i kloa.

Og ravnene... De er herlige fugler som på sin sky måte av
og til besøker plassen. Som en slags flyktig materie dukker
de opp og lager litt liv før de på ny løftes av fjellvindene og
forsvinner inn i sin mystiske verden.



















Ta gjerne kontakt med meg om fotomulighetene ved denne
fantastiske plassen. Flere fotovinkler, flere arter, fantastiske
bakgrunner og ikke minst en opplevelse i et villmarkspreget
område. NB! To år har vi hatt jerv på åtet. Noe vi har håp om
å oppnå igjen. Mer info legges ut på http://www.norfoto.no/

I møte med dyr

For meg er møtet med individer i dyreverdenen det viktigste med
naturfoto. Dess nærmere man kan komme dyr, dess større opplevelse
har man av slike møter. Noen dyr er det av forskjellige grunner ikke
forsvarlig å gå så nært, mens andre kan la et menneske få muligheten
til å føle på energien spesielt store pattedyr utstråler. Slik som disse
hvalrossene i Richardlagunen på Prins Karl Forland, Svalbard, gjorde.

Ved en liggeplass der en gruppe hanner holdt til på stranda, kom
plutselig fire unge hanner inn fra sjøen og begynte å leke og måle
krefter med hverandre rett utenfor stranda. Dette resulterte i flere
action situasjoner og gode foto muligheter. På magen i strandkanten,
med sjøvann vaskende opp i brystkassa, kom jeg enda nærmere disse
dyrenes virkelige verden.

For å virkelig forstå deres adferd trenger man trolig lang erfaring og viten
om disse dyrene. Selv om noen vil påstå og mene at de har noe av denne
kunnskapen kan ikke jeg det. Gjennom å studere bevegelser, blikk og
holdning til dyr går det an å forstå litt. Hvalross som leker i vannet bare noen
få meter unna gav også en unik mulighet til dette og samtidig en var det
en spesiell opplevelse.

Imidlertid vil mye av det dyr utstråler for alltid være kryptisk for oss
moderne mennesker. Vi tilbringer alt for lite tid ute blant dyr til å
kunne ha noe håp om å forstå dette. Fotografisk har vi gode sjanser
til å lykkes med våre bilder, det har topp moderne utstyr gjort
enklere og enklere.

Hordan vi lykkes med den følelsesmessige opplevelsen av for eksempel
dyreliv eller generelt natur gjenstår å se. Trolig var våre forgjengere
langt tilbake i en svunnen tid, utstyrt med enkle redskaper men
skarpe sanser, bedre i stand til dette.