tirsdag 28. desember 2010

Kongeørn i aksjon

Ufattelig bra lys i dag ved kongeørnforinga vår! En kald vinter har sørget
for at vi enda ikke har vært der alt for mye for å ta bilder. Kun sjekking
av åte og spor har vært aktiviteten hittil. Vi har nok en gang registrert
spor etter jerv på åtet. For tidlig enda å love noe om jerv, men vi har
et bra håp om at en jerv plutselig kan dukke opp der utover vinteren, og
at noen får fotografert den! Vi får se.



Kongeørna var medgjørlig i dag. Et herlig lys, som varte bare kort
tid der sola så vidt viste seg over fjellmassivet i Skarvan/Roltdalen.
En grevling fikk gjennomgå der ørna prøvde å få den med seg et
par ganger. Utrolig bra seanse der ørna totalt besøkte oss i tre, jeg
gjentar tre lange timer. Vi er sikre på at denne foringa skal bli en
stabil plass å oppleve kongeørn på. Ta en sjekk på nettstedet mitt
og vurder om du vil leie skjulet et par døgn. En flott ferie i ei
trivelig hytte med mulighet for topp opplevelser av kongeørn - og
jerv...









søndag 12. desember 2010

Golden Eagle and Wolverine

Golden Eagles have visited our feeding place regularly lately. In November
we had a wolverine on the feeding place two times. We also have Siberian
Jay's there almost all the time. We have about half a meter of snow at the
time when I write this.



















Last evening I was there checking the feeding place - Golden Eagle foot
prints in the snow could not be mistaken!



















Wolverine visits are now possible at our feeding place. I cannot give guaranties,
but it is a real possibility for experiencing a Wolverine visit when staying in
the hides. We have registered visits three times since April 2010. We know
this from spotting tracks in the snow. Once, in April, the Wolverine climbed a
three nearby where it left a part of the carcass. Maybe a way of storing food
for later.




















The hide and the red cabin are completely finished this autumn. A very
comfortable hide is ready for the customers. We look forward to bring
the first clients there in January 2011. Another and smaller hide is also
ready. Not as comfortable as the big hide and without heating, but it's
a very good place to photograph the wildlife from. Pictures of it will soon
be published in this blog.



















The mountainous landscapes around the hide are very beautiful. Some
weeks ago I photographed the hide in the landscape and the full moon
in the background.
Please contact us for more information about this photographic opportunity
in Norway.

lørdag 30. oktober 2010

Ikke bare store rovdyr - fjellrev er også bra

Du har bare pelsen. Den får du greie deg med. Født med
den er du. Ingen trengte å sy den av kunstige fibre. Nei,
naturtro er den.



















Med grimaser trosses kuling fra vest. Jakta pågår som
dager flest. Selv i motvind er det ingen sak. Arktiske kår
gir livet hårde krav. Kreftene der former en reveskrott.



















Av og til står rokket over tundraen så alt er kvitt. En kvit
rev må da ty til tross.



















Ei breiside fra kong vinter drar til mot en reveskrott. Ute
av kurs et øyeblikk... Men det skal mer til for å knekke en
kvit rev!




















Og nå gleder allerede undertegnede seg enormt til nye
turer til den arktiske øygruppen Svalbard. Reven skal
jeg nok finne igjen! Hvem vet hva man kan få til neste gang?


























Vakkert dyr sa du? Noen ganger er det
herlig å være naturfotograf:)

søndag 24. oktober 2010

Nå sover bjørnen

Store rovdyr er en opplevelse for noen og noe svært negativt
for andre. Store rovdyr passer ikke inn i et moderne samfunn
der mennesker stadig må gjøre større krav på det biologiske
samspill som utgjør jordens natur. Et samspill som også
rovdyr utgjør en viktig del av.
Sist uke besøkte vi Kari Kempainen i Boreal Wildlife Centre
i Finland og lånte fotoskjulene hans i ei lita uke. Vi fikk snø,
noe som var litt av planen, og vi hadde de siste bjørnene på
åte før de forsvant det siste døgnet. Den lange vintersøvnen
kunne ikke lenger utsettes.



















Mitt arbeide med store rovdyr har gitt meg nye opplevelser
og kunnskap på flere nivå. Nærheten til store rovdyr i
terrenget over lang tid har gitt et innblikk i adferden deres
som jeg tror er umulig å lese seg til. Siste tur gav ny kunnskap
når vi opplevde brunbjørn de siste dagene før vintersøvnen.
Nedsatt stoffskifte og forbrenning gjorde at maten nå ikke
var like viktig. Å grave ned kadaveret er normal adferd
hos brunbjørn og dette fikk vi oppleve flere ganger. Vi fikk
også se brunbjørn som var særdeles gretten og aggressiv,
noe som ravnene ved kadaveret fikk unngjelde for. Bjørnen
kastet seg etter de nærmeste ravnene flere ganger så jord-
spruten stod etter dyret. Brummende voktet den det
tildekte kadaveret ei hel natt før den forsvant og den kom
ikke tilbake.



















Store rovdyr gjelder i hovedsak de 4 store i Norden i mitt
prosjekt. Vi håpet på ulv under denne turen til Finland.
Det lyktes vi ikke med, derimot hadde vi jerv ganske jevnt
på plassen. Noen bilder ble det av jerv, men på litt stor
avstand etter som dette ikke er en plass tilrettelagt for
jerv. Men en jerv på vandring forbi ble da et ok bilde som
kan brukes i en helhet for å fortelle en historie om dyret.


















Min gode venn Tore Wuttudal var med på turen. Her i
godt lag med Kari Kempainen under et kort besøk ved
senteret. Vi fikk tid til en kjapp dusj og litt kaffe før vi på
ny ble etterlatt ute i Taigaens endeløse villmark.


søndag 5. september 2010

Prosjekt store rovdyr

Når man leser historien om mennesket og store rovdyr
er det lett å bli noe depressiv om man er av den sensitive
typen. Som filosofen Kant sa en gang så skal man kunne
se hvordan mennesket er gjennom hvordan det behandler
dyrene. I så tilfelle ligger mennesket i et etisk og moralsk
perspektiv vedrørende spesielt store rovdyr tynt an...


Jeg har satt meg fore å lage et prosjekt på store rovdyr.
I den forbindelse var jeg i Finland igjen nylig. Det er jo dit
man må. Å gjøre en slik jobb her hjemme fortoner seg som
en helt uoverkommelig oppgave.

























Det er rart å oppleve steder i Norden der økosystemet
fortsatt ser ut til å fungere. Selv om det er i forholdsvis
begrensede områder. Bildet ovenfor har tittelen "Lavskrike
i skogslandskap". De hører jo til der, både bjørnen og
lavskrika. Nøtteskrika var der også. Svartspetten med flere
andre skogsarter. Herlig... Har aldri opplevd slikt før.
God følelse!


















Mulighetene til å ta bilder er jo mange. Jeg var ute etter både
bjørn og ulv. Selv om jeg har mye bjørnebilder kan man alltid
finne på noe nytt som kanskje kan brukes. Slik som bildet
ovenfor der en avslappet bamse har satt seg i posisjon bak
tyttebæra. Fjernstyrt kamera med en noe videre vinkel på
objektivet.


















Utdrag fra notatboka:
" Jeg våkner og det er faktisk noe ensomt der i tjukke skogen
dypt nede i en dal. Månen kaster ei stripe lys inn en glugge. Alt
er stille. Jeg ligger våken. Venter. Plutselig hører jeg en velkjent
tassing.
Etter hvert kraftige åndedrett. En bjønn kommer innom. Jeg
gliser. Det var trivelig med selskap nå.
Den lange natta blir kortere. Opplevelsen av den sterkere. Jeg
er takknemlig."


















Ideene er mange. Men selv på en plass der det brukes åte for
å lokke inn bjørn er det vanskelig. Dyrene kommer som regel
i skumringa, alltid hakket etter det mest fantastiske lyset er
over. Da gjelder seine lukkertider og høye isoverdier. Bildet
ovenfor er tatt med fjernstyrt kamera og vidvinkel. Man ligger
i fotoskjulet og trykker på bryteren og håper at lukkertida er
god nok og bjørnen på rett sted. Hvordan var det jeg stilte inn?
Er bjørnen i gyldne snitt osv... Det gjelder å trykke mest mulig
på knappen og håpe det beste. Noen ganger blir bildene ok!


















Ute på myrene var det ulv jeg ønsket å fotografere, men det
var selvsagt bjørn innom. Med et par kvelder der jeg fikk et
artig motlys ble det noen bilder utenom de ordinære bjørne-
motivene. To bjørner som vandrer hver sin retning og den
ene av de slår lens samtidig. En fluesverm rundt i tillegg gav
da litt ekstra til motivet.


















Avslutningsvis kan jeg vise dette bildet med 4 hanbjørner
samlet på. Jeg undres, men jeg tror bjørner er skapninger
som møtes ofte på sine vandringer. Noen er i slekt og viser
det også tydelig hver gang de møtes. Store hanbjørner er
stort sett rivaler, men de kan også ligge side om side.

Vel, prosjektet pågår videre. 2 turer i vinter og 2-3 turer til
Finland neste vår og sommer er planen. Midtsommers 2011 tar
jeg også med meg min første gruppe til Finland for å gi deltakerne
de beste opplevelser av bjørn og kanskje ulv gjennom en
foto workshop. Jeg kjenner området godt etter hvert og
tror de som deltar på workshopen vil få en kjempeopplevelse
med masse nye fotomuligheter.

Masse bilder og stoff omkring store rovdyr og menneskets
forhold til de på godt og vondt kommer etter hvert.

mandag 5. april 2010

Arktis

Med lisens i kofferten til å ferdes helt ut i drivisen på østkysten
av Svalbard lå turen vår til disse arktiske områdene an til å bli
noe stort. Dessverre gjorde vanskelige isforhold det umulig å
ta seg ut til råka med drivis i Hinlopen. Til tross for det ble turen
en suksess.





















De første dagene av oppholdet i Longyearbyen var vi på
egen hånd. Svalbardrein, svalbardrype og fjellrev i vari-
erende værforhold gav oss mye allerede de første dagene
av oppholdet.



















Rype i vinterdrakt var selvfølgelig noe vi ønsket oss på turen.
Vi fikk til noe av det, selv om forholdene med mye is i
terrenget hadde gjort at rypene ikke var lette å finne.


















Fjellrev var en annen art vi fikk bra av. Fjellrev i snøstorm
ble de beste. Her er et individ fotografert under finvær der
en rev passerer forbi oss på nært hold. Nå har jeg vært på
Svalbard så mange ganger og kjenner så mange folk der som
vet litt om hvor man kan finne dyreliv, at ting begynner å
bli enklere.


















Så var det Svalbard rein. Man kan ikke unngå å ta noen
bilder av de når man ferdes på Svalbard. Lette å finne og
lette å ta bilder av. Det meste blir ordinære bilder, kanskje
ble dette bildet utenom det ordinære?

















Ellers var det landskapet. Jeg fikk masse bilder av det.
Blålyset, rødlyset når sola kommer over horisonten om
morgenen. Det berømte lyset på Svalbard på denne tiden
av året er fantastisk. Vi kunne egentlig ha jobbet bare med
landskapet og lyset der.


















Vi måtte videre på turen. Nye landskap og nye situasjoner
ventet.



















Vi skulle ut i drivisen i Hinlopen. Det hadde vi tillatelse til
fra Sysselmannen. Ryktene om vanskelig is der brydde vi
oss ikke om. Vi måtte ved selvsyn konstatere at ryktene
var sanne. Det nyttet rett og slett ikke å komme seg utover
isen der isblokker var presset sammen til en ujevn og
farlig overflate for en snøscooter. Vi overnattet ei natt der
på østkysten og fikk litt føling med isødet så langt unna
Longyearbyen. Negribreen med sin 5 mil lange brefront lå
bare noen får kilometer nord for oss akkurat der. Planene
om å komme seg dit måtte skrinlegges.


















Isbjørn fant vi da også på turen. Oppe i blåisen i Norden-
skjøldbreen i Billefjorden gikk det en bamse. Vi fikk den
også mens den jaktet sel ute på isen der bamsen var oppe
på to bein for å slå seg gjennom snøen. Artig...
















Teltleir i isødet var en ny opplevelse. Herlig å overnatte på
denne måten. man kommer nærmere elementene og får
anledning til å føle arktis på kroppen, bokstavelig talt.

Drømmen om arktis slutter nok ikke her. I arkivet ligger
mange ubearbeidede bilder og nye turer planlegges allerede.
For hver tur vet man mer om forholdene der og føler seg
tryggere på hvordan man kan legge opp en tur. Masse
muligheter på Svalbard for en fotograf. Mye kan gjøres
på egen hånd uten guiding eller gjennom arrangerte turer.
Vi planla alt selv på denne turen.

lørdag 20. mars 2010

Kongeørn selges


















I flere år har jeg arbeidet med en kongeørn foring på grensa
mellom kommunene Stjørdal og Meråker. I området har et
territorielt par holdt til og vært veldig stabil i området. Jeg
har sett paring flere ganger og kurtise adferd som jeg ikke
har sett andre steder.


















Kulissene bak foringsplassen er selveste Skarvan og Roltdalen
nasjonalpark. Røsthaugen, Fonnfjellet, Finnkleppen og selveste
Skarvan er fjell som befinner seg i bakgrunnen. Spektakulært
lys oppstår av og til over fjellmassivet. I ovenstående bilde er
det stiv kuling i fjellet og snøfokk.


















Nå er foringa i gang på nytt etter en 2-3 år i brakk. I vinter
er det bygd opp et rekord komfortabelt skjul som er isolert.
Bilder av det blir lagt ut senere. Ørna lot ikke vente på seg.
Allerede nå har vi tatt de første bildene, til tross for et åte
som har bestått av en "dunderspekt" elg hittil.


















Til høsten tilbyr vi fotografer å komme opp til denne unike
plassen og fotografere kongeørn, lavskrike og ravn i vakker
trøndersk høyfjellsnatur. Ei gammel jakthytte med sjel i
ligger bare 250 meter unna foringa. I denne tilbys overnatting.
Skutertransport opp dit er nødvendig. Avstanden er cirka
2,5 kilometer. 300 meter i en annen retning samt rett
utenfor hytta finnes foringer for lavskrike som har fast
tilhold i dette området med gammel fjellskog.

















Kongeørn er kommet ned i snødrevet på rødreven som ble
lagt ut til åte for to helger siden.


















Kongeørn i flukt på god avstand. Ei fjellside kledd med spredt
furu og furugadder er bakgrunn.


















Ørn kaster seg ut fra snøkledte furuer i området.


















Hare i kloa.

Og ravnene... De er herlige fugler som på sin sky måte av
og til besøker plassen. Som en slags flyktig materie dukker
de opp og lager litt liv før de på ny løftes av fjellvindene og
forsvinner inn i sin mystiske verden.



















Ta gjerne kontakt med meg om fotomulighetene ved denne
fantastiske plassen. Flere fotovinkler, flere arter, fantastiske
bakgrunner og ikke minst en opplevelse i et villmarkspreget
område. NB! To år har vi hatt jerv på åtet. Noe vi har håp om
å oppnå igjen. Mer info legges ut på http://www.norfoto.no/

mandag 8. februar 2010

I møte med dyr



















For meg er møtet med individer i dyreverdenen det viktigste med
naturfoto. Dess nærmere man kan komme dyr, dess større opplevelse
har man av slike møter. Noen dyr er det av forskjellige grunner ikke
forsvarlig å gå så nært, mens andre kan la et menneske få muligheten
til å føle på energien spesielt store pattedyr utstråler. Slik som disse
hvalrossene i Richardlagunen på Prins Karl Forland, Svalbard, gjorde.


















Ved en liggeplass der en gruppe hanner holdt til på stranda, kom
plutselig fire unge hanner inn fra sjøen og begynte å leke og måle
krefter med hverandre rett utenfor stranda. Dette resulterte i flere
action situasjoner og gode foto muligheter. På magen i strandkanten,
med sjøvann vaskende opp i brystkassa, kom jeg enda nærmere disse
dyrenes virkelige verden.


















For å virkelig forstå deres adferd trenger man trolig lang erfaring og viten
om disse dyrene. Selv om noen vil påstå og mene at de har noe av denne
kunnskapen kan ikke jeg det. Gjennom å studere bevegelser, blikk og
holdning til dyr går det an å forstå litt. Hvalross som leker i vannet bare noen
få meter unna gav også en unik mulighet til dette og samtidig en var det
en spesiell opplevelse.


















Imidlertid vil mye av det dyr utstråler for alltid være kryptisk for oss
moderne mennesker. Vi tilbringer alt for lite tid ute blant dyr til å
kunne ha noe håp om å forstå dette. Fotografisk har vi gode sjanser
til å lykkes med våre bilder, det har topp moderne utstyr gjort
enklere og enklere.

Hordan vi lykkes med den følelsesmessige opplevelsen av for eksempel
dyreliv eller generelt natur gjenstår å se. Trolig var våre forgjengere
langt tilbake i en svunnen tid, utstyrt med enkle redskaper men
skarpe sanser, bedre i stand til dette.